VÅRE HUNDER

  

        AMY                                PENNY                         BULLE               

         

               Mejrams Fantastica                                           Rajtajas Penny                                                       Rajtajas  Redbull                               

                                  


                     Q-LANA                                          

                    

Q-lana er her 5 mnd. Hun er barn av vår Penny og Bulle.                                                                  

 


 

  

Minneord om Melody

Til en beste venn

Jeg kan ikke fatte det.  Melody, min kjære elskede hund, er død. Den vakre, kloke, snille og gode hunden min er borte. For alltid. Fra i det ene øyeblikket å  være en glad og lykkelig hund i fullt firsprang løpende rundt på tunet, til å ligge livløs på dyrlegens benk. Hun var en stillfaren og lydig hund som aldri var til noe besvær. Det eneste hun ba om var et kjærlig klapp og et og annet godord i ny og ne. Like stille og rolig som hun levde,  forlot hun denne verden. Hun reiste til de evige jaktmarker med mors armer rundt seg.

 Det var torsdag etter middag og dagliglivet på Farmen gikk sin vante gang. Melody var ute, slik som hun pleide, og drev med yndlings beskjeftigelsen sin. Hun elsket å leke med Promise, hesten vår som stod ute i luftegården. Jeg tror det måtte være det aller morsomste Melody kunne tenke seg, nemlig å løpe i vill fart rundt på jordet sammen med hesten. Noen ganger kunne det se skummelt ut for hesten sparket bakut, bukket og herjet. Men det så aldri ut som han var ute etter å skade henne. Noen ganger så det sågar ut som det var hesten som fikk i gang leken. Melody bjeffet henrykt mens hun løp rundt beina på hesten. Dette var moro. Leken skulle bli hennes bane. Denne torsdagen var ikke Promise i humør til lek. Han ble sint og irritert på herjingen hennes og dermed slo han etter henne med begge forbeina. Han traff godt. Mel løp hjem på tre bein og da vi fikk se skaden skjønte vi at skaden var stygg, selv om  vi ikke  helt forsto hvor alvorlig det var. Dyrlegene er så flinke i dag,  trøstet vi oss med.  Vi var forbredt på at det kunne bli operasjon, men det fikk vi heller ta.

 Skaden var for omfattende. Alle småbeina i labben var knust, nerver og sener var revet av. Det ville bli en risikabel operasjon hvor resultatet sannsynligvis ville ende med  både koldbrann og amputasjon. For ikke å snakke om de store smertene hun måtte regne med. Dette var ikke noe liv for en hund. I hvert fall ikke en hund som Melody,  som elsket å løpe fritt fra morgen til kveld. Hunden min som levde sitt liv i frihet uten bånd og lenker. Hun ble avlivet på stedet, der og da, og hun sovnet rolig inn i med mor og far ved sin side. Det var grusomt. Jeg elsket denne hunden så høyt. Hun var min fortrolige venn. Så mange betroelser hun hadde fått høre, så mange tårer den vakre pelsen hadde tatt imot Alltid var hun der for meg. Lojal og trygg. Hun var tilstedet når jeg trengte henne, stille med hodet i fanget mitt. Kloke brune øyne som så helt inn i sjelen min. Alle mine tyngste stunder har jeg delt med henne.  Hun var der når jeg var redd for å være alene. Hun var der når jeg kjempet noen av livets hardeste slag.  Hun var min og han fars trofaste følgesvenn. Alltid på plass når det var tid for foring av dyra på gården. En jobb skulle gjøres. Hun godtok alle nye dyr som fant veien til huset vårt. Hun elsket oss alle og vi elsket henne igjen.

 Kjære gode vennen min. Hvil i fred og takk for alt. Vi vil aldri glemme deg.