Jeger til hest.

 

"En jaktopplevelse fra høsten 2004"

Vi trodde nesten ikke våre egne lyseblå der vi stod og hutret og kikket på klokka en grytidlig morgen midt i jakta. Det hadde såvidt begynt å lysne og jaktlaget var samlet, klare for en ny og spennende dag på rådyr jakt. Nesten hele jaktlaget får jeg vel si, for lagets leder, som forøvrig alltid er førstemann ute, hadde ikke dukket opp denne morgenen. Dagen tegnet til å bli helt topp. Himmelen var skyfri med en halvmåne som snart måtte vike plassen for sola var på vei opp over horisonten.Og selv om det var litt grøssent sånn tidlig på morgenkvisten, kom det ikke til å bli en særlig kald dag. Noen dotter av  morgentåka lå ennå igjen over jordet og gjorde stemningen  litt trolsk. Vi speidet oppover veien etter bilen til vår jakt kamerat. Vi gikk ut ifra at det endelig var hans tur til å forsove seg en morgen, og vi var akkurat i ferd med å ta opp telefonen for å ringe å vekke han, da en av karene peker utover jordet. Hva i all verden, er det ikke han som kommer der. Vi snur oss alle fire og speider bortover jordet. Og der i tåka, langt  utpå jordet ser vi en rytter. Mann på hest, med jaktbikkja i band og sekk og rifle på ryggen. Er det mulig? Har han tenkt å tilbringe dagen på hesteryggen? Det er jo alltid han som går med bikkja.  Vi er fulle av spørsmål der vi skuer himmelfalne mot rytteren som traver over jordet i retning av oss. Når vi får summet oss litt er vi  helt klar over at det er bare en mann vi kjenner som  er i stand til å  finne på noe sånt. Etter hvert går forskrekkelsen over i ren beundring der vi står og venter. Vi følger han med blikket hele veien. Det er ikke fritt for annet enn at noen drømmer fra vår barndoms grønne dal dukker opp. Den gangen vi lekte  cowboy og indianer, ridende til hest i full  galopp inn i solnedgangen. Med winchesteren festet  i salen og  revolveren i beltet. Den gangen livet var enkelt og ansvarsløst, og vi fortsatt trodde at alle våre  drømmer ville bli virkelighet.

. Vi vender motvillig tilbake til nåtiden og beundringen er nå i ferd med å gå over i  ren misunnelse. Jammen er det ikke ei winchester rifle han har på  ryggen også. Hest og rytter stanser foran oss. Beklager  forsinkelsen gutter, men rideturen tok litt lengre tid en forventet. Sleit litt med bikkja som jeg måtte ha i band. Kunne ikke ta sjansen på en los underveis. Nei, det er jo klart, vi nikker samtykkende. Så er det bare  å gå i gang og postere gjengen. Hest og rytter skulle selvfølgelig gå med bikkja. Noe betenkte rusler vi andre til hver vår post. Litt undrende til om hesten vil skremme rådyra pokker i vold. Vi burde visst bedre. Mann og hest rett og slett sniker seg fram. De er så godt som  ett med naturen og terrenget. Vi føler oss plutselig satt tilbake  til en tid som for lengst er borte. Så får bikkja los. Spenningen stiger og hjerte slår en anelse fortere nå. Losen nærmer seg. Dyret kommer, stopper litt og ser etter bikkja. Jeg legger an, sikter og skuddet går. Dyret fortsetter å løpe, men ikke langt, før det faller over ende.  Jeg ser at det fortsatt er liv i dyret og småløper mot fallet.  Bikkje stormer forbi meg og kommer først fram. Idet jeg  bøyer meg ned for å ta dyret i nærmere øyesyn, ser jeg rett inn i den flærrende kjeften til bikkja. Til vanlig er hun verdens snilleste hund, men ved fallet våkner villdyret i henne,  Akkurat slik det gjør  hos  jegeren som nå plutselig sitter foran meg på hesteryggen, Stille som en indianer har han dukket opp.  Jeg trekker meg unna. Han får overta han for bikkja  lyder ingen annen. Han hopper ned av hesten, jager vekk bikkja og setter nådeskuddet i dyret. Raskt og effektivt. Bikkja pistrer litt og forsøker å åle seg nærmere dyret, men blir raskt koblet og bundet i nærmeste tre. Hesten har faktisk reagert bemerkelsesverdig lite på skuddet. Men når vi andre går i gang med  slaktingen tar de  seg en tur unna,  mann og hest. De tar jobben med å klargjøre bålet  til vi andre er ferdige med slaktingen. Vi kjenner lukten av nykokt kaffe og bål  da vi nærmer oss leirplassen vår. Hesten er bundet et godt stykke unna, men vi kan se ned på den fra bål plassen. Det smaker himmelsk med mat og kaffe. I steikepanna ligger det bacon og ribbe biter. Brødskivene er tykke med mye godt smør og det ryker  fra kaffekoppen. Dyret ligger der ferdig slaktet og det er ennå tidlig på dagen. Sola har kommet opp  forlengst  og varmer oss fra skyfri himmel og gradene har steget godt over på pluss siden denne nydelige høstdagen. Vi nyter dagen og kameratskapet. .Praten går lett. Plutselig utbryter en av karene. Hesten er løs. Ganske riktig. Alle mann står og ser på en løshest som beveger seg raskt avsted. Nå galopperer han  rett hjem til stallen tenker vi. Det er ingen på fire bein som løper  fortere enn en hest på vei hjem til stallen. Men med ett snur  hesten  og kommer settende tilbake. Vi venter. Jammen kommer ikke gampen opp til leirplassen. Der stopper han og snuser henrykt i steikepanna.  Nå vanker det både ribbe, bacon og brød på gutten. Makaløs hest. Det er vi enige om alle mann. Hesten blir igjen bundet til et tre, men denne gangen helt inntil oss som sitter rundt bålet. Da er han fornøyd. Han står stille og slapper av og vi kan formelig se at han nyter kosen rundt bålet. En ekte jakt kamerat.

Vi forsøker oss på et nytt drag etter måltidet, men bikkja får ikke los denne gangen. Vi er allikevel godt fornøyde da vi bestemmer oss for å gi oss for dagen. Vi samles for å ta farvel denne flotte høstdagen som nå går over i den blå timen. Fem karer skilles for å dra hjem, hvert til sitt. Fire i bil og en til hest. Vi fire snur oss samtidig og følger mannen på hest med blikket. Det går i full galopp over jordet, Et flott syn. Hesten gleder seg til å komme hjem til den gode varme stallen med høy og havre. Vi rister litt på hodet. Den mannen ligner ikke på noen andre vi kjenner.  Han er en mann som  følger sine drømmer og gjør dem til virkelighet. Det er noen gitt å våge det.

 Vi rusler bort til bilene. Idet jeg legger rifla og dyret inn i bilen kjenner jeg at jeg har det godt.  Ikke nok med at jeg har skutt et dyr i dag, men jeg har også fått en ekstra fin  naturopplevelse denne jakt dagen. Jeg gleder meg allerede til neste helg. Da er vi i gang igjen.

 

Skrevet av

Runi Myrbråten

 

Petit Basset Venden Griffon  "Lita"

             

Her er "Lita" 4 måneder. Jaktlagets nye håp. Klarer hun å fylle rollen etter "Tussi" tro?

Jaktsesongen 2006

Jada!! Her er Litas første rådyrfall etter ca. 20 min. los, kun 9 mnd. gammel.

  

"Dette gav mersmak!"

Det sammen gjentar seg helgen etter. 10 min. los, og dyret ligger i bakken.

Jaktslottet "Mogen" ,  Hovin i Telemark.

  

                                                                                                    Her er det koselig å slappe av på kvelden etter endt jakt.

 

Her er det to barnebarn som synes det er fryktelig spennende når bestefar kommer hjem fra jakt.